Til nå har dere fått sett littegrann av hva som foregår i det ytre her på Holmsted. Nå, for dere som har lyst, vil jeg ta dere med en tur inn i hodet mitt etter forrige ukes seminarer. Temaet var: NÅDE.
Hva er denne nåden? - Gode nyheter. Men hva er disse gode nyhetene da? Er det et lass av krav og en haug med fordømmelse satt i system og kalt religion, eller er det virkelig gode nyheter?
Samfunnet og verden rundt oss er først og fremst interessert i, og verdsetter hva vi gjør og ikke hva vi er. Naturen gir oss egentlig heller ikke noen større verdi enn en løvetann kun fordi vi har evnen til å tenke og gjøre mer enn å formere oss. (Heldigvis er de fleste av oss velsigna med venner og familie som er av en annen oppfatning!) Gud sier at vi opprinnelig er hans elskede barn og det gir oss verdi det! Vi er elsket av ham for den vi er og ikke for hva vi gjør.
1. Johannesbrev 3, 1
«Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn, og vi er det. Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham.»
Det er ment å være vår egentlige identitet – Guds barn. Vi ble en gang skapt med den og identiteten, så rota vi det til så synden kom mellom oss og Gud, men det har Jesus tatt seg av. Det finnes ikke lenger noen fordømmelse for oss fordi Jesus ble fordømt for oss. Jesus tok vår synd og straff og i bytte fikk vi hans rettferdighet. Gud ser ikke meg med mine mangler, men sin fullkomne sønn Jesus Kristus – Jesus er faktisk blitt min egentlige identitet! Hvor rått er ikke det?
Det at Jesus døde for oss på korset handler om mer enn tilgivelse for syndene våre. Det handler om gjenopprettelse av forholdet til han som er opphavet til selve kjærligheten – vår Skaper, Gud og Far. Det er ikke lenger noen ting som trenger å skille oss fra Gud og hans kjærlighet. Han lengter og leter konstant etter mennesker som er villige til å åpne seg og ta imot dette fantastiske han har å gi – relasjonen til Ham og det evige liv. Vi kan få kjenne Gud personlig, få være hans barn og la han være vår Far.
Det er dette som er evangeliet. Ikke at vi må være eller gjøre sånn eller sånn, MEN at det er en Gud der som elsker oss betingelsesløst og uavhengig av det og at den største av alle relasjoner er opprettet – forholdet til vår evige Far!
Det er så utrolig trist med kirker og mennesker som opp i gjennom historien har forvrengt dette fantastiske budskapet, men vi kan ikke la det hindre Gud i å gi oss disse gode nyhetene. Det handler altså ikke om meg og om hva jeg kan få til, men om ham som en gang ble hengt på et kors og døde for oss og ordnet alt – Jesus Kristus.
«Men jeg kan da ikke klare å leve et liv etter 'kristen standard', og ikke vil jeg det heller!» -Nei nemlig! Det var jo nettopp derfor Jesus døde og tok vår dom! Når vi derimot ser mer og mer av hvor fantastisk Gud er, vil det bli naturlig for oss å ønske å leve slik som han vil. Litt etter litt går det opp for oss at det er så mye, mye bedre. Når Pappa sa at jeg ikke fikk leke ved elva da jeg var liten var det jo ikke for å gjøre livet mitt kjipt, men fordi han er så utrolig glad i meg. Men det tok mange år før jeg skjønte det... Det vesentlige er at alt begynte med hans betingelsesløse kjærlighet til meg og ikke med hvor flink jeg var til å følge reglene. Hvis sistnevnte hadde vært tilfellet hadde de nok kasta meg ut hjemmefra for lenge siden.
Det hele begynner med Guds ufortjente nåde og betingelsesløse kjærlighet til oss. Ønsker vi å ta imot den kjærligheten og være hans barn i dette livet og i det neste? Han ønsker ikke at noen av oss skal gå fortapt, men fordi det i ekte kjærlighet ikke finnes tvang gir Gud oss valget mellom å ta imot Hans hånd eller å sku den fra oss.
Et par sitater fra undervisningen:
«Gud elsker oss akkurat sånn som vi er, men han elsker for høyt til å la oss forbli sånn»
«Religion er menneskets søken etter Gud, kristendom er Guds søken etter mennesket»
Med ønske om det aller beste for dere alle.
-Vetle-
